lørdag 11. juli 2015

Den fjerde statsmakt


Den fjerde statsmakt er en betegnelse som brukes om pressens rolle som overvåker og kritiker av de andre statsmaktene: Den utøvende (Kongen v/regjeringen), den lovgivende (Stortinget) og den dømmende (domstolene). Pressen har en viktig rolle i dagens samfunn, men vi ser dessverre altfor ofte at mediene styrer mot saker som gir flest lesere, seere eller klikk på digitale plattformer.  En fellesnevner i mange av sakene som omtales, er å skape en helt og en skurk. Media ynder å fremstille seg selv som helten som avdekker samfunnets mørke sider gjennom å få "skurken" frem i lyset.

Når man først har presentert "skurken" virker det som om ingenting er hellig. Jo mer dritt man klarer å grave frem, jo bedre er det for opplagstall, seer-rating og klikk. Det handler om penger, annonsekroner og subsidier i form av statsstøtte. Rollen som kritiker og overvåker har lett for å havne langt bak i køen. Når man først har begynt å grave er myndighetene, representert ved politiet, skattevesen og andre offentlige etater, viktige bidragsytere. Til og med informasjon som er konfidensiell, havner i medias hender. Lekkasjene inneholder ofte bare bruddstykker av sannheten. Ofte brukes bruddstykkene til å lage en "god story".


Et meget godt eksempel på dette er de tidligere omtalte Piiroja-saken og Barsom-saken. Piiroja-saken er en sak som er elendig håndtert av politiet, skattevesenet og media. Allerede før politiet ankom Fredrikstad stadion for å foreta Razzia i Piiroja-saken, var pressen varslet. Det var fotografer til stede da politiet ankom. De var neppe der for å fotografere fuglelivet på Værste-området. I løpet av kort tid ble det klart at Bjørn Jensen og Morgan Andersen var siktet i saken. Senere på dagen ble Morgan Andersen, som den eneste siktede i saken, kastet på glattcelle. Hvem, om ikke politiet selv, foret media med disse opplysningene? Men hvorfor informerte man bare om at det var disse som var siktet? Totalt så var det 13 siktede i saken.

Media hang seg på saken, og i dagene som fulgte kom den ene historien etter den andre frem i media. Desidert hardest medfart fikk Morgan Andersen. Aftenposten fulgte opp med en ny sak: Abgar Barsom hadde en kontrakt som var nesten identisk med Piirojas kontrakt, og også her var Andersen arkitekten. Hvor fikk Aftenposten disse opplysningene fra? Nok en gang tyder alt på at politiet og/eller Skatt Øst har lekket opplysninger. Basert på en faktura trekker Aftenposten slutninger som får store konsekvenser for Morgan Andersen. Hvordan kan Aftenposten trekke den konklusjon at Barsom-kontrakten er nesten identisk med Piirojas kontrakt når det på fakturaen var det påtegnet: "Aktiveres i påvente av kontrakt"? Kontrakten med Barsom var altså ikke signert, og dersom Aftenposten satt på Piirojas kontrakt, er det mest sannsynlig på grunn av nok en lekkasje fra politiet eller Skatt Øst. En annen teori er at det kan ha vært en intern lekkasje i FFK, men der var det ytterst få personer som hadde tilgang til faktura-arkivet.


En som har hatt ekstrem høy sigarføring i denne saken, er politiadvokat Kåre Solvoll. Det er ikke få ganger han skråsikkert har proklamert at saken virker krystallklar, at det var kun kort tid før saken var ferdig etterforsket og klar for overlevering til politiet. Men det skulle ta over tre år før saken mot de fleste siktede ble henlagt. Det endte med bot til Frode Kværneng, Bjørn Jensen og Harry Hansen. Bjørn Bagstevold fikk påtaleunnlatelse. Nederlaget for både politiet og skattemyndighetene er at Morgan Andersen gikk fri. Faktisk er det ikke påvist en eneste juridisk feil i perioden han var i klubben. De nevnte fire personene er derimot straffet for forhold både før og etter Morgan Andersens tid som administrerende direktør i klubben.
Arbeidet Skatt Øst og politiet har utført, er under enhver kritikk. Dette har fått store konsekvenser for Morgan Andersen. I siktelsen fra politiet ble Morgan Andersen anklaget for skattemessige uregelmessigheter i tiden FØR han kom til klubben. Hvordan kan man i en siktelse bomme på et så viktig punkt? 



Bilde hentet fra artikkel i VG. .

Politiadvokat Kåre Solvoll er en mann som bør fratas all ære. Hans rolle i dette spillet har vært under en hver kritikk. Nesten uten unntak har han før en ferie eller høytid kommet med opplysninger om at  det skulle komme flere siktelser, eller opplysninger som skapte enda større usikkerhet hos dem som allerede var siktet. Jeg kan garantere at det har ødelagt både høytider og sommerferier for de impliserte. Kåre Solvoll og Jan Erik Kristiansen (Skatt Øst) blåste opp - med god hjelp av media - en stor storm som endte i en flau bris. Ufattelig mange millioner av dine og mine skattepenger er kastet ut av vinduet. Det endte i en straffeskatt på ca. 800 000 kr for Piiroja og en bot på 75 000 kroner fordelt på Kværneng, Hansen og Jensen. Straffeskatten til Brian West tar jeg ikke med etter som politiet/skattemyndighetene ikke klart å avdekke dette forholdet selv. Brian West meldte seg nemlig frivillig.


Det er her limet begynner å svikte fatalt: Mens Piiroja ble dømt for å ha unndratt ca 800.000 kroner i skatt og West ca 1 260 000 kroner, fikk FFK Sport og FFK AS en bot på tilsammen 400.000 kroner for å ha unndratt seks millioner kroner i skatt. Etter som West og Piiroja samlet er dømt for å ha unndratt ca. to millioner kroner, er det grunn til å spørre hvor de resterende fire millionene er blitt av? Opprinnelig var summene for Piiroja og West henholdsvis 1,8 mill og 2,2 mill, altså til sammen fire millioner. Men selv når man tar de opprinnelige tallene med i regnskapet, mangler det fortsatt over to millioner kroner av det beløpet FFK er bøtelagt for. Eller sagt på en annen måte: Det er fortsatt over to millioner av de seks millionene FFK er bøtelagt for, ingen personer er gjort ansvarlig for. Hvorfor stiller ikke media spørsmål ved dette forholdet? Skyldes det manglende forståelse og innsikt, eller manglende vilje til å gå de ansvarlige personene i FFK nærmere etter i sømmene?
Det er også ytterligere en direktør, fra tiden før Morgan Andersen kom inn i klubben, som er bøtelagt. Hans dom sidestilles med Jensen/Kværneng/Hansen. Han har sluppet helt fri fra medias søkelys. Jeg ønsker ingen heksejakt på disse, og det er ikke motivet med å rette søkelyset mot dem. Grunnen til spørsmålet er hvorfor ikke Morgan Andersen har blitt behandlet av media med samme respekt.




Bjørn Drillestad skrev en kronikk i Demokraten i juni 2015. Det er en meget god kronikk som anbefales å leses. Hadde f-b v/ Erling Omvik gjort jobben sin den gangen Drillestad viste dem fakta driften i Fredrikstad Fotballklubb ville FFK og byen blitt spart for farsen rundt Raio Piiroja. Redaktør i Fredrikstad Blad har denne kommentaren til artikkelen i Demokraten: "En studie i konspirasjonsteorier og udokumenterte påstander. Og alt av verifiserbare faktaopplysninger er behørig omtalt før."



Som en konsekvens av Aftenpostens feilaktige beskyldninger i Barsom-saken, også gjengitt i andre medier, valgte Morgan Andersen å saksøke avisen for ærekrenkelser. Beskyldningene hadde svekket Morgan Andersens rykte så  sterkt at en arbeidsgiver som hadde gitt ham aksept på særdeles lønnsomme konsulentoppdrag, plutselig trakk seg fra avtalen. Basert på det som stod i mediene på denne tiden, var det umulig for Morgan Andersen å få seg jobb. Selv jobber han var overkvalifisert for, fikk han avslag på. Når så daværende "ansvarlige" redaktør Erling Omvik i Fredriksstad Blad fulgte opp med en leder i Fredriksstad Blad hvor han la hele skylden for Piiroja-avtalen på Morgan Andersen, bør man ikke være rakettforsker for å forstå at ingen ønsket en samarbeide med Andersen.
Hva Erling Omviks motiver for dette var vites ikke, men i etterkant ser vi  klubben er straffet for økonomiske forhold fra tiden da hans egen kona satt i styret i FFK.


Så kommer vi til sakens kjerne: I Morgan Andersen har mediene fått en skurk de kan skalte og valte med uten at noen reagerer. I min tid i FFK-styret var det fremtredende styremedlemmer i både klubbstyret og AS-styret som klart pekte ut Morgan Andersen som arkitekten bak all elendighet. En av dem, Frode Kværneng, var den mest ivrige, men endte selv opp med en bot. Både han og Harry Hansen har imidlertid sluppet overraskende lett unna medias søkelys. Frode Kværneng er en person med stor innflytelse i byen. Han sitter i flere styrer og er en hyppig gjest på rådhuset. Som samboer med APs varaordfører Kari Agerup, er det lett for ham å ferdes i maktens korridor. Men han har dessverre en moral som ikke er forenlig med den innflytelsen han har i vår kjære by. Både media og jeg sitter på papirer fra  langt tilbake i tid som er særdeles graverende . Er det tidligere bindinger til redaktør Erling Omvik som gjør at Fredriksstad Blad ikke ønsker å grave i dette, eller er det bindinger av nyere dato som forhindrer dette ? Jeg konstaterer forøvrig at verken Erling Omvik eller Fredriksstad Blad har dementert eller sagt unnskyld for Erling Omviks nevnte leder.

Til tross for at han er bøtelagt for skatteunndragelser, har Harry Hansen fortsatt sitt virke i Østfold Fotballkrets. I etterkant av Piiroja-saken, satte Norges Fotballforbund i gang en storstilt aksjon for å kartlegge alle avtaler klubbene hadde gjort. Hensikten var å rydde opp i alt grums, og for å skremme klubbene fra å inngå avtaler i fremtiden som ikke tåler dagens lys. Man fant ikke en eneste avtale som hadde uregelmessigheter eller var ulovlige. Men NFF gransket kun avtaler inngått etter 2007. Hadde NFF startet i 2003, hadde de kanskje funnet noe hos Vålerenga, hvor Ketil Siem, som da var daglig leder i klubben, inngikk kontrakt med nevnte Piiroja. Men det var dette med bukken og havresekken da. Etter NFFs gjennomgang satt man igjen med kun to avtaler: Brian Wests og Raio Piirojas, begge to inngått av Harry Hansen. At det ikke har kommet reaksjoner mot Harry Hansen, representerer en dobbel-moral både fra NFFs og medias side, og spesielt fra Fredriksstad Blads side, fordi dette er forhold som skjer i avisens nærområde. Spørsmålet er hvordan man kan tillate at en person som er straffedømt for å inngå ulovlige kontrakter, kan inneha en lederstilling i Østfold Fotballkrets?
NFF fordi de gikk høyt ut på banen, men aldri i etterkant annonserte at det kun ble funnet to ulovlige avtaler, begge inngått av en som i dag jobber i NFF.

Redaktøren i Fredriksstad Blad Rene Svendsen svarte dette på spørsmål om hvorfor Fredriksstad Blad ikke hadde satt mer fokus på Harry Hansen og hans rolle i Piiroja/West sakene:  "
"Tenker du at det er en tilnærming vi bør ha på alle samfunnsområder? Altså at folk som har gjort noe medieomtalt galt feks i jobben og fått medieomtalt straff for det, skal få kritisk medieomtale dersom de fortsetter feks i samme bransje?"
En fin leveregel dette Rene Svendsen dersom den hadde blitt praktisert i virkeligheten. Men nå er det slik at Harry Hansens straff nærmest ble omtalt som en fotnote i forhold til den omtalen Morgan Andersen har fått i samme sak. Andersen endte sågar opp som 100% frikjent i saken.


Så tilbake til Kåre Solvoll: Da Morgan Andersen stevnet Aftenposten, ble Solvoll kontaktet og forespurt om å oversende sakspapirene i den pågående straffesaken mot Piiroja. Dette gjorde Kåre Solvoll uten noen påtegnelser på dokumentene. Dermed ble informasjon av særs personlig art overlevert til Aftenpostens advokater. Blant annet passord til private e-postkontoer, som personer ble bedt om å legge igjen i avhør med politiet. Med andre ord, ble det fritt frem for Aftenposten til å gå inn i politiets dokumenter med taushetsbelagt informasjon. I tingretten ble det forøvrig påpekt at Aftenposten brukte politidokumenter. Så hva er farlig med å sitte på disse dokumentene? Er det ikke sannheten vi søker da? Nei, det er ikke greit at moralens vokter, Aftenposten, bruker opplysninger som avisen har mottatt i strid med loven i en sak hvor avisen selv feilaktig har anklaget en person for ulovlig virksomhet. I en rettssak er det dessverre ikke alltid sannheten som vinner, men den som har den mest overbevisende historien og den dyktigste advokaten. I tingretten ble Morgan Andersen spist levende. Aftenposten hadde plukket vitner ut fra politidokumentene, og vant første runde på knock-out. I runde to i lagmannsretten var rollene byttet om. Andersen vant, men Aftenposten anket til Høyesteretten. Der vant avisen med knappest mulig margin 3-2, og partene må dekke sine egne saksomkostninger. Siste ord i denne saken er nok ikke sagt, da Andersen har planer om å prøve saken i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD).
Det er forøvrig et tankekors for mange av oss at høyesterettsdommere - omtalt som landets skarpeste hjerner - kan komme til vidt forskjellige konklusjoner. Det betyr at sammensettingen av dommerkollegiet vil kunne bestemme utfallet av enhver rettssak, også i Høyesterett. Hvis en av dommerne i Morgan Andersen-saken hadde vært byttet ut med en annen, kunne resultatet kanskje vært 3-2 i Morgan Andersens favør. Men Aftenposten vant med knappest mulig margin. 





Bildet er hentet fra Jon Wessel Aas sin Facebookside

Jon Wessel Aas har gjennom hele saken hevdet at Morgan Andersen er arkitekten bak Barsom-avtalen, selv om det er bevist hundre present at han var sykemeldt fra jobben i FFK og ikke på plass i den aktuelle perioden. Wessel Aas brukte ordet kjeltring utallige ganger, også i Høyesterett. En person som sitter på dokumenter som han har fått i strid med loven, bør være forsiktig med denne type personkarakteristikk.

For dokumentene er nå bekreftet ulovlig overlevert til Aftenpostens advokater av selveste riksadvokaten. Morgan Andersen saksøkte nemlig politiet representert ved Kåre Solvoll, for ulovlig å sende nevnte dokumenter til Aftenposten. Saken ble gransket av SEFO, politiets interne organ, og Kåre Solvoll ble frikjent. Ikke overraskende fordi rundt 95 % av alle saker som meldes til SEFO henlegges. SEFO omtales her som politiets beskytter. Morgan Andersen anket saken til Riksadvokaten etter nok en henleggelse, og det oppsiktsvekkende er at Riksadvokaten finner Kåre Solvoll skyldig i å ha brutt loven. Men reaksjonen er noe som i utgangspunktet ser ut som en liten dask på labben. Riksadvokatens avgjørelse gjør Aftenpostens rolle i denne saken meget spesiell, etter som det er vanskelig å tro at en så erfaren (medie)advokat som Jon Wessel Aas, ikke visste at papirene han satt på, var tilegnet på en ulovlig måte. Men han, moralens vokter, velger å bruke dem uten skrupler. Et ordtak sier at "Heleren er like god som stjeleren", men Wessel Aas vil sikkert svare at papirene ikke var ulovlige før Riksadvokatens avgjørelse forelå, særlig fordi SEFO hadde frikjent politiadvokaten. Slik kan Wessel Aas fortsette å lure seg selv og oss andre. Hvis han som advokat konkluderer med at dette er rent trav, vil jeg oppfordre Wessel Aas til å se seg selv i speilet og si kjeltring like mange ganger som han har brukt det i saken Andersen vs Aftenposten. Tommel opp Wessel Aas.


Som en kuriositet så var dommen mot Kåre Solvoll klar 27.mai 2015. Rettsaken i Høyesterett mellom Andersen og Aftenposten var 8 og 9.juni. Morgan  Andersen informeres via brev datert den 22.juni, hele tretten dager etter Høyesterett om dommen mot Solvoll. Et dokument som kanskje kunne vippet det knappe tapet i Høyesterett på 3-2 i hans favør. Avsender av brevet var Spesialenheten for Politisaker. Hvorfor ble ikke dommen oversendt Morgan Andersen før ca 1 mnd etter avsigelsen ?



Dommen datert 27.mai 2015



Brev til Morgan Andersen datert 22.juni. Tretten dager etter saken i Høyesterett


Straffen Kåre Solvoll har fått kan i utgangspunktet se mild ut, men det er meget oppsiktsvekkende at riksadvokaten dømmer en politiadvokat etter at SEFO har frifunnet ham. Det spesielle her er at Kåre Solvoll faktisk får en meget streng personlig dom. Den tøffeste riksadvokaten kan gi ham i denne situasjonen. Her dømmes ikke politiet, men Solvoll personlig. I Monica-saken i Bergen var det Hordaland politidistrikt som ble dømt til bøter, ikke enkeltpersoner. Hvis Kåre Solvoll har planer om internt opprykk i politiet, tror jeg dette setter en stopp for de planene i uoverskuelig fremtid. Like oppsiktsvekkende er det at riksdekkende media som VG, Dagbladet, Nettavisen og sist men ikke minst Aftenposten, ikke omtaler saken. Ikke engang statskanalen NRK omtaler saken. Det er kun Fredrikstad Blad som omtaler saken. Det er nemlig ytterst sjeldent at riksadvokaten går inn på denne måten. Faktisk sliter jeg med å finne tilsvarende saker. Derfor skulle man tro dette var en sak media ville kastet seg over. Hvis det er fordi media, her representert ved Aftenposten, er del av saken, vites ikke. Men hvis så er tilfelle, er det nok en gang svikt fra den fjerde statsmakt - med lisens til å være kritiker og overvåker