Offer for omstendighetene

I dagens Fredrikstad Blad står FFKs lovende kantspiller Nicolay Solberg frem med en historie som FFK ikke burde være bekjent av. Unge Solberg har i mange år vært en fremragende spiller både for LSK og senere for Sarpsborg 08. Han var sterkt delaktig i Sarpsborg 08s opprykk i 2012 når de byttet plass med FFK i Tippeligaen. En skade 22.august 2013 forandret en lovende karriere til noe helt annet. Skader skjer i fotballen hver dag og det er en del av spillet. Men de rutinene som FFK har, eller nærmere sagt ikke har hatt, har fått store konsekvenser for den sympatiske gutten.
La oss skru tiden 3 år tilbake i tid. Simen Rafn takles ut av kampen mot Moss på Melløs og de neste årene er til forveksling lik det både Nicolay Solberg og Simen Standerholen har opplevd inneværende år.




Hvor er så likheten mellom disse skadene, og hvor er det FFK har sviktet ?
Det medisinske apparatet har når det oppstår en skade man tror kan være langvarig ansvar for å rapportere inn skaden slik at den er dokumentert, Dette i tilfelle det skulle oppstå senskader, men også for at spilleren skal kunne få god oppfølging i etterkant gjennom forsikringen klubben/spiller har tegnet.. Spillerne er gjennom sin obligatoriske fotball-lisens forsikret mot skader, og de fleste spillerne har også tegnet en "superforsikring" i tillegg slik at man er sikret best mulig oppfølging i etterkant. Klubben rapporterte ikke inn hverken Rafns eller Solbergs skade. Det ville overrasket meg om det er gjort for Standerholen, men la oss håpe jeg tar feil der. Derfor er jeg dypt uenig med Geir Bakken når han i Fredrikstad Blad sier at man ikke skal peke på hverandre. I 2013 tok jeg selv initiativ til å sjekke omstendighetene rundt Simen Rafns skade. Dette fordi han da nettopp hadde operert ankel for andre gang etter nevnte skade. Til min store forbauselse var ikke skaden rapportert. Det tok meg over et år å få tak i informasjon fra FFKs egen skadejournal. Etter gjentatte purringer måtte jeg selv være veldig aktiv for å få tak i de nødvendige dokumentene. De fleste som kjenner meg vet hva det betyr.

Historien gjentar seg.

Jeg har snakket med Nicolay flere ganger, og når jeg ser hvordan historien gjentar seg så blir jeg bare lei meg. Dette er unge gutter som har satset mye av livet sitt på fotballen. En skade som dette kan sette dem ut av spill for evig og alltid. Et skuldertrekk når man oppdager at systemet ikke har gjort jobben sin betaler ikke regningene for en fotballspiller som ofte har forsaket utdannelse for å satse på fotballen. Dette må FFK få på plass. Og de må få på plass en varig løsning uavhengig av hvem som sitter i førersetet i fremtiden.
Ansvaret for innrapportering ligger ene og alene på klubb. Konsekvensene av manglende innrapportering rammer ene og alene spilleren. FFK må snarest få på plass rutiner som gjør at vi ikke i fremtiden får høre slike historier igjen. Jobbinstrukser må lages for den enkelte i klubben og være et aktivt dokument som følges opp av daglig leder til enhver tid. Selv om det har blitt skiftet, og vil bli skiftet ut mange folk i FFK-systemet, så vil et slikt dokument sikre at dette ikke gjentar seg. I FFK jobber det i dag personer som burde tatt tak i dette allerede når jeg etterlyste dette i 2013.
Dessverre så tror jeg ikke FFK er alene om å ha sviktende rutiner på dette i fotball-Norge. Derfor er det viktig og tøft gjort av Nicolay Solberg å stå frem slik han gjør. Spesielt når hans kontrakt med FFK har gått ut ( lønnes nå av NAV) og fordi han har fått en sjanse til å trene med laget i vinter. Hans siste mulighet til å vise at han er god nok for ny kontrakt. Det står respekt av dette og forhåpentligvis blir ikke dette brukt mot ham. Den uteglemte skaderapporten kan dessverre vise seg å få enorme økonomiske konsekvenser for Solberg. Og spørsmålet er jo hvem som til syvende og sist har ansvar for det.

En annen ting er at Solberg har gått skadet i alt for lang tid. Klubbens største forbedringspotensial ligger i det å få skadede spiller raskt tilbake på banen. Jeg har vært tett opp til klubben siden 2007 og har sett at klubben har mye å hente her. En skadet spiller gjør ingen sportslig nytte for klubben, og det er i klubbens egen interesse å forkorte skadeperioden. Enkel hoderegning tilsier at skadene til Standerholen og Solberg har kostet klubben mange hundre tusen kroner. Nå ser det ut til at begge endelig etter lang tid har funnet ut av skaden og forhåpentligvis snart er tilbake på banen.
Jeg tror dessverre yrkesstolthet har bidratt til at en skade tar for lang tid å finne ut av. Kanskje ønsker man selv å finne ut av skaden og venter med å sende spilleren videre til neste instans. Jeg vet at man i disse tilfellene har søkt svar andre steder, men dessverre uten hell. Kanskje man på et mye tidligere tidspunkt hadde funnet svar hvis man hadde søkt kompetanse som man ofte må betale litt mer for.
Når man sitter med fasiten på skadene til Standerholen, Solberg, Momo og Rozhat så tror jeg man har mye å hente på dette området. Når Solberg i tillegg opplever at folk i systemet mener han er en syter og at det sitter i hodet, så er det ikke vanskelig å forstå at hans siste år i klubben har vært alt annet enn lystelig. Det siste året har han imponerende nok gjennomført en utdannelse som personlig trener. Mye for å lære om kroppen og stå bedre rustet hvis han skulle komme i samme situasjon senere i livet.

Hvor klubben hadde vært sportslig sett med disse fire spillerne mer på banen i år får vi aldri svar på. Personlig tror jeg disse kanskje hadde bidratt til litt flere plussmål og kanskje med et helt annet utfall av sesongen.

Mine råd til unge fotballspillere :
Hvis du blir skadet. Vær kritisk til diagnosen du får dersom du ikke merker noen bedring av skaden. Still spørsmål om skaden er rapportert på riktig måte. Be om få en kopi av rapporten.
Søk råd hos spillere som har opplevd det samme som deg. Bruk internett for å søke etter informasjon om ditt eget skadeforløp. Oppsøk fagmiljøer på idrettsskader. Dette har vært avgjørende for å finne ut av og utbedre Simen Rafns skade. Uten dette hadde han vært ferdig som fotballspiller. Solberg tok også ansvar for å finne ut av egen skade.
Meld deg inn i Niso. De gir deg en fantastisk oppfølging og står på spillerens side dersom man trenger bistand.
Prioriter utdanning. En eneste takling kan forandre livet som fotballspiller. Det finnes et liv etter fotballen. Vær best mulig rustet for det.

Rettsal K31

Ridderen Don Quijote

Datoen er 9.september 2014, men la oss først skru tiden noen hundre år tilbake i tid. Året er 1605 og Don Quiijote saler opp sin slitne hest Rochinante. Med seg på turen tar han med seg sin væpner, bonden Sancho Panza. Sammen drar de ut for å redde verden. På veien må han slåss med mange onde kjemper, som i Don Quijotes sinn er drager, men som i virkligheten er vindmøller. I rettsal K31 står Morgan Andersen som en Don Quijote sammen med sin våpner Sancho Panza, personifisert gjennom advokat Rune Gaustad. På motsatt side i rettsalen står Aftenposten, en av landets største vindmøller, med et arsenal av advokater og fullmektige. Kampen er runde to hvor vindmøllene i første runde hadde mest kraft. En kraft som blåste Don Quijote og Sancho Panza paddeflate og mørbanket tilbake til bondelandet.

Ankesaken

Men tiden har gått og denne gangen er gutta fra bondelandet bedre rustet. Man har gjort hjemmeleksen sin og stiller bedre forberedt enn man gjorde første gang. Selv om man fikk bank i runde en, så er ikke det ensbetydende med at utfallet var rett. I etterkant er det mange som har stilt spørsmålstegn med dommerens vurderinger og dom i tingretten. Denne gangen er det tre dommere som skal avgjøre tvekampen. Den fornærmede Morgan Andersen stiller med en skikkelig voltestart. Uten de ressurser Aftenposten kan stille med, så blir dette som en Davids kamp mot Goliat. Men som de fleste husker, Goliat har tapt sin kamp tidligere. La oss som stiller på Don Quijotes side håpe dette også skjer denne gangen.

Kampen går over tre dager. Selv var jeg delaktig andre dagen, i form av eget vitnemål, og som tilhører av seks andre. Knut Håland, Per Morten Haugen, Morten Huth, Bjørn Bagstevold og til slutt selve skurken i historien. Journalist Marius Vik som skrev artikkelen om "Ny millionutbetaling granskes". (trykk på linken for å se artikkelen på nett)

Tapte inntekter/jobb

Knut Håland vitnet om hvordan Morgan etter artikkelen mistet både en inngått coachingavtale og en jobb som konsulent/coach i Hålands firma dagen etter at artikkelen stod på trykk. Det er helt ufravikelig at dette skyldes Viks makkverk av en artikkel . I retten sa Vik at Are Bye skulle kontakte Morgan for å gi ham mulighet til å gi samtidig imøtegåelse slik pressens egen Vær-varsom plakat krever . Han klarte kunstykket å møte opp utenfor Fredrikstad Politikammer. Andersen ble ikke bare avhørt, men avkledd , kroppsvisitert og kastet på glattcelle i Sarpsborg.
Dette var slik Vik fremstilte det i retten eneste forsøk på å kontakte Morgan. Selv løftet han ikke telefonen for å få kontakt. I en sms sendt etter at denne bloggen ble publisert bekrefter Bye at han forsøkte å kontakte Morgan , men benekter at han slik Vik fremstilte det å ha ansvar for samtidig imøtegåelse. Are Bye skriver følgende: " Jeg har ikke påtatt meg, eller fått, noe ansvar for å skaffe tilsvar på egenhånd. Hvorfor skulle jeg det når jeg ikke har bidratt til artikkelen ? Jeg sa meg villig til å formidle ett spørsmål hvis jeg traff Morgan i Fredrikstad. Jeg hadde min egen sak å jobbe med ". Avtalen Bye hadde med Vik var at han skulle stille ham spørsmålet dersom han nådde ham først. Implesitt så betyr det at begge skulle forsøke å nå ham.
I retten sa Vik at han ikke hatt ringt Morgan, da han hadde en avtale med Bye om at han skulle forsøke å nå ham i og med at han allerede var i byen.
Dette har den gravende sannhetssøkende journalisten Marius Vik under ed vitnet om i både tingretten og i lagmannsretten. Det er et bemerkelsesverdig stort sprik mellom de to versjonene.

Videre hevder Vik at Bye ringte Morgan tre ganger. Dette uten at det hverken ligger en beskjed på svareren , sms , eller spor på Morgans telefon at noen hadde ringt.
Under rettsaken kom det også frem at Vik ikke engang kontaktet Morten Huth for å sjekke de faktiske forhold før artikkelen kom på trykk. Viks forklaring var at han i tidligere saker hadde hatt problemer med å få fotballedere til å uttale seg og tok seg derfor ikke bryet med å kontakte Huth. Dette konkluderte han uten noen gang å ha snakket med omtalte Huth.

Politiets opptreden under "glattcellebesøket" ble forøvrig anmeldt til Sefo, men som de fleste saker som sendes dit, ble også dette forholdet henlagt som ikke straffbart.Manipulasjon

Videre overstryker Vik vital informasjon på fakturaen han samme dag mottok elektronisk og som publiseres i Aftenposten som den inngåtte Barsomavtalen. I sin forklaring sier han at dette var for å beskytte sin kilde. Likevel publiserer Aftenposten noen dager senere,  når avisen ser at den har fremstilt feil fakta, den samme fakturaen uten overstrykninger. Det manglende hensynet til kildevernet som da inntreffer, forklarer Vik med at det var flere som satt på samme faktura. 
Dette er selvfølgelig renspikka vrøvl. Vik ser nå at hans makkverk av en artikkel sakte men sikkert faller fra hverandre.
Grunnen til hans overstrykning er ganske åpenbar. Han sammenligner fakturaens beløp på 1 million med en faktura han publiserte i Dagbladet i 2009 og kaller dem begge avtaler. I retten sier han at han ikke har sett noen avtaler, men likevel konkluderer han med at dette er en avtale helt identisk avtalen inngått med Raio Piiroja. Teksten han sladder er følgende : Aktiver i regnskap 1 500 000 kr. Gjelder kontrakt på Barsom. BB (initialene til Bjørn Bagstevold) Ved overstrykningen fjerner han viktig informasjon som gjør at den fremstilte faktura ligner den han publiserte i Dagbladet to år tidligere. For meg er ikke dette annet enn dokumentforfalskning i den hensikt å skjule fakta for leseren.

Marius Viks ettermæle

Marius Vik har siden 2009, da han jobbet for Dagbladet, vært innom både Aftenposten og VG. Han sier han har vært en gravende journalist, og han tar på seg æren for at NFF selv gjennomførte en massiv undersøkelse av alle kontrakter på spillere av utenlandsk opprinnelse. Han mener også at Pall Gunnarson-saken er en konsekvens av hans gravende arbeid. Som fotballelsker og klubbmann. vil jeg si at det er det ikke mye å være stolt av. NFFs undersøkelsen av kontraktene medførte ingen funn som tilsa at driften var ulovlig. Pall Gunnarson-/Stengel-saken har kun påført NFF og norsk fotball store kostnader i form av erstatning til de fornærmede i saken.

Fornærmede, som omtrent hele media-Norge dømte "skyldige" fra dag en, Inge Andre Olsen, Lars Holter Sørensen og Truls Haakonsen, ble alle blankt frifunnet i tingretten. Jeg tror neppe de sender varme tanker til Marius Vik, hvis han fortsatt føler noen stolthet av å ha satt i gang denne prosessen. De ovennevnte har varslet søksmål mot både myndigheter og presse. Noen ganger er det faktisk røyk uten ild.

Utfallet av dommen mot Morgan Andersen har derfor meget stor interesse for hvor mye man kan forvente når pressen ødelegger livet for en person. Det er en kuriositet at Vik i dag ikke lenger er i VG, men jobber som informasjonsrådgiver i Utdanningsforbundet! En løs kanon er vel fjernet fra pressen, slik jeg ser det.

Scoutingavtalen

Men sakens sentrale spørsmål er fortsatt hvorvidt Morgan Andersen har inngått avtale med Barsom eller ikke. Videre om Morgan Andersen har mistet inntekter på nærmere fire millioner kroner på grunn av Aftenpostens påstander i Viks artikkel. At Morgan Andersen var sykemeldt på det aktuelle tidspunktet for inngåelse av kontrakten, og ikke i kontakt med noen i FFK-systemet i sykemeldingsperioden, er uomtvistelig slått fast.

De eneste som ikke "tror" på dette, er motpart Aftenposten, som serverer den ene røverhistorien etter den andre. Siste versjon var at Morgan Andersen skulle laget en muntlig avtale med Barsom mer enn seks måneder før han kom til FFK. I følge historieforteller Vik var ikke dette uvanlig. Selvfølgelig nok en påstand han ikke hadde noen som helst dokumentasjon for. Aftenposten ønsker å fremstå som en av pilarene i samfunnet som søker sannheten. Hvor denne søken er i rettsal K31 stiller jeg meg meget undrende til.

Kjernen

Hva er så egentlig selve kjernen i denne saken? Er det inngått en scoutingavtale med et sveitsisk firma med svensk bankkonto? Er avtalen signert av Adrian Bachman?

I retten vitnet Bjørn Bagstevold om hvordan han fikk den omtalte fakturaen på pulten, en faktura Aftenposten i artikkelen (bildeteksten) påstår er en avtale. Fakturaen ble overrakt ham av Abgar Barsom, men Bagstevold nektet å utbetale beløpet på fakturaen før det forelå en skriftlig avtale. Grunnen var at dette var - som nevnt - et sveitsisk firma, mens bankkontoen var svensk. Bagstevold opptrådte helt eksemplarisk i denne saken. Jeg har også sett mange saker opp gjennom tiden i FFK (helt tilbake til 2004) hvor Bagstevold har satt en stopper for ting som absolutt ikke hadde tålt å se dagens lys. Av dem som vitnet fra FFK-systemet, og som var i klubben i tidsrommet som avtalen stammer fra (2008), er Bagstevold den eneste med "baller". De andre bør slite med å se seg selv i speilet. Man etterlyser den som har hatt ansvar for å inngå en scoutingavtale på 1 500 000 kroner, men ingen husker verken avtalen eller hvem som har inngått den.

En spillerovergang

La meg prøve å forklare hvilke roller man har i en overgang av denne størrelsen:

Treneren ytrer ønske om å få en spiller til klubben. La oss kalle ham AB. Sportssjefen kontakter deretter klubben hvor spiller er registrert, og spør om klubben er villig til å forhandle om overgang. Har spilleren mindre enn seks måneder igjen av kontrakten, trenger ikke sportssjefen å ta kontakt med klubben, fordi spilleren er såkalt Bosman-spiller. I dette aktuelle tilfellet var AB nettopp Bosman-spiller, og sportssjefen kunne derfor kontakte spilleren direkte.

AB er selvfølgelig interessert, og han legger frem sine krav: 80 000 i lønn pr mnd og 1,5 millioner kroner i sign-on fee, som tilfaller spilleren. Klubben slipper å betale for overgangen til spillerens gamle klubb nettopp fordi han er Bosman-spiller. AB var under kontrakt, men Aftenposten v/Vik hevder altså likevel det var en hypotetisk mulighet for at Morgan Andersen skal ha laget en muntlig avtale om overgangen til FFK, inkludert en scoutingavtale. Dette skulle da i følge Vik ha skjedd mindre enn en mnd etter at Barsom påbegynte sin kontrakt i sin nye klubb Ørebro.
Tror virkelig Aftenposten og Vik på en slik røverhistorie? De kan jo ikke legge frem et eneste fnugg av bevis. Etter mitt syn, fremsetter Vik og Aftenposten igjen en injurierende påstand, men pressen kan tilsynelatende tillate seg alt. Her leter ikke Aftenposten etter sannheten, men dikter opp den ene historien etter den andre for å slippe å stå til ansvar for egne handlinger,

Sportssjefen legger deretter spillerens krav frem for styrelederen i klubben sammen med en investeringsramme for hva dette vil koste. Dette fordi klubbstyret har det overordnede ansvaret for sport. Styreleder i klubben tar dette igjen videre til styreleder i AS(A) og derfra går saken til direktøren i klubben. Trenger man flere eksterne sponsorer á la Spillerinvest, er det opp til AS(A) og direktøren å ta denne dialogen. Får man ja er det sportssjefen som sluttfører forhandlinger med spilleren. Styreleder i klubb, styreleder i AS(A) eller klubbens direktør signerer kontrakter på vegne av klubben. I FFK på denne tiden hadde også Bjørn Bagstevold signaturrett, men han har aldri vært involvert i noen form for forhandlinger.

Både styreleder i klubb, sportssjef og styreleder i ASA var i retten som vitner. Alle avla ed på å si sannheten. Likevel var det ingen av dem som husket denne såkalte avtalen.

Rafns teori

Så kommer min teori, en teori jeg tror er så nær sannheten det er mulig å komme:

AB får en lønn på 80 000 i måneden. Videre får han en sign-on fee på 1,5 millioner kroner, som til "forveksling" er lik fakturaene som er omtalt i Aftenpostens artikkel. En million kroner på fakturaen der Morgan Andersen er oppført som referanse og 500 000 kroner på fakturaen der Joacim Jonsson er oppført som referanse. Begge fakturaene er fra et sveitsisk firma, men med svensk bankkontonummer. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at den omtalte scoutingavtalen på 1,5 millioner kroner er en kamuflert sign-on fee.

Siden Aftenposten hevder at fakturaen der Morgan Andersen er oppført som referanse, er selve kontrakten med Barsom, er det grunn til å spørre hvorfor Aftenposten ikke sjekket hvorfor det står to forskjellige referanser på de to fakturaene.

Informasjon som undertegnede sitter på, vil nok i fremtiden vise at dette kan være fasiten jeg snakker om. Dette vet alle de omtalte personene, men de velger å holde kjeft slik at Don Quijote får kjempe sin kamp mot vindmøllene alene. Dette er også Aftenposten fullt klar over. Men sannheten er ikke så spennende når den slår tilbake mot dem selv.

Kampen Don Quijote kjemper er tøff, men det virker som den livbøyen man burde kastet ut blir hengende igjen på sin faste plass. Er det noe dere er stolte av ?

En tragedie for Fredrikstad Fotballklubb

Det finnes en styreleder i AS som absolutt bør be på sine knær om at mye av det snusk og fanteri han har vært arkitekten bak aldri ser dagens lys. Samme styreleder som i et informasjonsmøte la hele skylden for Piroja-saken på Morgan. Denne styrelederen Frode Kværneng ble merkelig nok selv bøtelagt for å ha designet originalavtalen både med denne spilleren og Brian West. Tidligere sportsjef Harry Hansen er også straffet for samme forhold. NFF som la store ressurser ned for å finne ulovlige avtaler med utenlandske spiller benytter fortsatt Harry Hansens tjenester.
De handlingene som her er utført, er mye av grunnen til at klubben befinner seg i den situasjonen klubben nå er i. Verdiene fra  Holmen-anlegget er forsvunnet som dugg for solen. Klubben er i vanry i fotball-Norge på grunn av all negativ omtale de siste årene. Sportslig er man på nivå to, med et anlegg man ikke eier fem øre av. Alt fordi noen har søkt snarveier man helst burde holdt seg langt unna.

Tilbake sitter Morgan Andersen med svarteper i et spill som er alt annet enn rent.

En ny "skurk"

Morgan Andersen har abdisert. Norsk presse har fått en ny "skurk". Til norsk presses store skuffelse ble saken til Morgan henlagt av politiet. Dette til tross for at en nærmest samlet norsk presse i åresvis har gjort sitt beste for å felle ham gjennom gjentatte artikler.

Den nye "skurken"
Så for å opprettholde antall klikk og forhåpentligvis selge flere løssalgsaviser så har man rettet kanonene mot politimannen Eirk Jensen. Kun minutter etter hans varetektsfengsling kunne man i de største avisene i Akersgaten både lese og se bilder av ham. Dagen etter så rettferdiggjør bl.a VG hvorfor de publiserte politimannens navn og etterhvert adresse. Her er Aftenposten vinkling og forsvarstale for sine handlinger gjennom redaktør Kjetil Kolsrud.

Hanne Kristin Rohde går rett i strupen på pressen. Sitat fra VG: Rohde er særlig opptatt av at mediene blant annet begrunner offenliggjøring med skjellig grunn til mistanke, altså over 50 % sannsynlighet for at Jensen har gjort det han er siktet for. 
Rohde har en bakgrunn fra politiet og er her ute og forsvarer en av sine egne. Samtidig påpeker hun et alvorlig problem i forhold til norske borgeres rettssikkerhet. Nemlig lekkasje fra politiet og offentlige myndigheter til pressen i pågående etterforskning.
Det er ikke mange uker siden vi var vitne til en rettsak i Kongo hvor Joshua French var anklaget og senere dømt for et angivelig mord på sin cellekamerat Tjostolv Moland. De fleste ristet på hodet over dommen og konkluderte kjapt at slikt ville aldri skje i Norge. Men er det så mye bedre i Norge da ? Ja vil de fleste hevde. Men det som skjer i domstolen i Kongo skjer hver eneste dag i norsk presse. Norsk presse opptrer som aktor, dommer, jury og bøddel i mange saker, hvor det senere viser seg at "tiltalte" var uskyldig. Nå tar ikke jeg stilling til om Eirik Jensen er skyldig eller ikke. Det er det opp til rettsvesenet å bevise. Og denne saken skal det bli uhyre spennende å følge.

Stengelsaken
En sak som kom opp etter Piirojasaken, og hvor alle involverte, av en nærmest samlet presse, ble kalt både det ene og det andre, Verst av alle var vel TV2 gjennom stadige harseleringer i direktesendte diskusjoner både før, under og etter tippeligakamper. Som de fleste sikkert husker så ble alle de "skyldige" i dennes saken blankt frifunnet i rettsapparatet. Flere av de tiltalte har lidd store økonomiske tap. Dette håper jeg virkelig noen må betale for. Og jeg håper det virkelig svir.

Fredrikstad Blads kursendring
Nå skal det i rettferdighetens navn påpekes at Fredrikstad Blad, etter Erling Omviks fratredelse, har fremstått i et helt annet lys. Vær varsom plakaten har tydelig kommet frem igjen. Fredrikstad Blad har det siste året vært en aktiv pådriver for å legge press på både Skatt Øst og politiet. De er en direkte årsak i at saken nå endelig har fått sin konklusjon.

Kåre Solvoll, som i media har fremstått som rettferdighetens blanke ridder, har nå måtte krype tilbake under en stor stein med halen mellom beina. Takk for at dere har svidd av flerfoldige millioner av våre skattekroner for å konkludere med at det finnes en ukultur i Fredrikstad Fotballklubb ! Gratulerer Solvoll, vel anvendte penger.




Piirojasaken
For bare få uker siden ble Morgan Andersen frikjent av et system som har holdt ham i kvelertak siden 2009. Det var ikke måte på hvor raskt hans navn dukket opp på førstesiden i omtrent samtlige av landets aviser i desember 2011. Dette når Piiroja-saken for alvor traff media. Saken hadde rullet i systemet siden 2009, men det var først i førjulstria i 2011 den skjøt fart. Aftenposten fulgte opp med en fatal og direkte løgnaktig artikkel dagen etter om at Morgan stod bak ny millionkontrakt med Abgar Barsom. Og resten av pressen hang seg på, også Fredrikstad Blad med Erling Omvik i spissen. Jan Egil Kristiansen , skattekrimsjef i Skatt Øst, fulgte opp med en uttalelse i avisen om at dette så ut som en ganske opplagt sak med dårlig skjult adresse til Morgan. Hele veien har Kristiansen og politiadvokat Kåre Solvoll opptrådt i media på en ganske usmakelig måte. At dette ikke får konsekvenser for de 2 nevnte personers stillinger er vel et bevis på at den vanlige norske borger er ganske rettsløs.
Og det finnes en klar paralell til Eirik Jensen saken her. Politiet og skattemyndighetene benytter media rått gjennom å bevisst lekke informasjon som raskt havner på trykk. I saken mot Morgan havnet mange dokumenter hos journalist Marius Vik. Disse vet vi hvem som sendte. Skattekrimsjef "innrømmer" selv at mye av den såkalte "tiltalen" i Piirojasaken er basert på ting som har kommet frem i media. Så her har pressen opptrådt som myndighetenes unyttige idioter. Et av disse dokumentene ble manipulert av Marius Vik og fremstod som noe helt annet enn en faktura feilaktig attestert til Morgan Andersen. Og skulle det være noen som helst tvil så vet vi godt hvem som er kilden i Skatt Øst. Spisse albuer og lemfeldig omgang med lover og regler er tydligvis en ukultur i etaten for å klatre i gradene.


Likhet for loven
Det er forøvrig befriende å lese at mange fordømmer pressens offentliggjøring av Jensens navn. Men hvor var dere når Morgan Andersen fikk nøyaktig samme behandling ?
Og Hanne Kristin Rohde : Var det fordi det var en av politiets "egne" som denne gangen ble rammet av en ukultur i politiet, i form av lekkasje,  som gjorde at du reagerte ? Hvorfor har du ikke tatt tak i dette åpenbare problemet før ? I Piirojasaken så har selv Skatt Øst påpekt at mye av saken baserer seg på informasjon de har funnet i pressen. En presse de selv har foret med dokumenter

Morgan vs Aftenposten
Men det er interessant å lese Kolsrud betraktninger rundt offentliggjørelsen av Eirik Jensens navn. Dette skal man ikke se bort i fra kan bli et viktig poeng i saken Morgan vs Aftenposten. En sak som skal opp i september i lagmannsretten. Denne gangen foran en jury bestående av folk som ikke har føringer inn i hverken politi, presse eller myndigheter. Det skal bli ytterst interessant. Og jeg er vel ganske overbevist om at Aftenposten denne gangen må betale dyrt for sin såkalte bruk av "pressefriheten". På anklagebenken sitter det nå en renvasket mann i forhold til sakens kjerne. Her er det Aftenposten som sitter på tiltalebenken. Den "skyldige" Morgan Andersen ble smurt utover alle forsider i Akersgaten. Når saken ble henlagt ofret ikke Aftenposten en eneste spaltemillimeter på dette i papiravisen. Kun en kort artikkel fra NTB på nettsiden. Det skal bli spennende å høre begrunnelsen for dette i rettsalen i september.